torsdag 3. september 2009

Samfunnets mediavaner

Året vi lever i er 2009, og vi har tredd inn i vårt 21.århundre. Dette er et århundre med høyt utviklede, tekniske virkemidler. Eller burde jeg si virkemidler? De tekniske mediene har blitt en del av vår hverdag, og de fleste av oss har tenkt tanken ”Hva skulle vi gjort uten teknologien?” Det er ikke lenger kun virkemidler, det er nødvendig for å kunne leve og oppdatere seg i den verdenen vi lever i idag.



Avis er det eldste mediet vi har, og den første norske avisen ble trykket i 1763. Hele 246 år senere lever avisen enda. Avisen lever i hendene til de mange som tar en kaffe før jobb, til de som blir fraktet langs bakken med tog og til en sliten pensjonist som nyter ettermiddagens ro. Selv om avis på mange måter lever i dagens samfunn, så er den en ”truet art”. En undersøkelse fra ”norsk mediabarometer” viser at antallet gjennomsnitts avislesere har sunket fra 87 lesere i 1991 til 68 avislesere i 2008. Det kan det være mange grunner til, men den mest omtalte er nettavisene. Det tar mye kortere tid å oppdatere en nettavis enn en papiravis, som må vente helt til neste dag med å bli trykket. Derfor er det mange som velger bort papiravisene.
Radio er også et relativt gammelt media som går ut på å sende bølgesignaler. Radioen var en stor suksess, og har fortsatt mange brukere. Radioen er et kjekt media, som gjør at vi kan holde på med andre ting, imens vi utnytter oss av det. Den har mange aldersgrupper, og spekteret av hva de forskjellige ønsker å høre på er bredt. De fleste ungdommer benytter seg mest av musikken som blir sendt, og de mest vanlige kanalene er P3, P4 eller Radio Norge. Radio er gratis og en fin mulighet til å holde seg oppdatert på nyheter, men også å få ett visst inntrykk av hva som rører seg kulturelt sett. De som tilhører den eldre generasjonen igjen, setter kanskje mest pris på P1, P2 og Radio Norge. P1 sender programmer som ”Ut i naturen” ,”Skjergardsprat” og nyhetene. P2 er en kanal for de som gjerne lytter til klassisk musikk og jazz. Radio Norge derimot reklamerer for ”musikk fra de siste fire tiårene”.
”Den svarte boksen som inneholder levende personer” er noe som befinner seg i alles hjem. Jeg snakker selvfølgelig om tv’en. Programmene ruller på løpende bånd, og de fleste voksne har mange sløve ettermiddager foran tv’en, og bruker den som en unnskyldning til å slappe av. Ungdommens bruk av tv blir stadig mindre og mindre. Ungdommen bruker TV’en mest til å se på diverse serier, men disse finnes også etter hvert på internett der man kan se hvilken serie man vil, når man vil. Det er lett å undervurdere TV’en fordi internett har kommet. Men vi må ikke glemme at TV’en var det første media med levende bilder, noe som gjorde den ekstremt revolusjonerende. Blant annet satte den et annet perspektiv på verden. Vietnamkrigen var for eksempel den første krigen som ble TV-dekket, dette satte et støkk i verden. Nå i dag ser vi fortsatt forbløffende scener fra hele verden. TV’en er det media som gjør det mulig å få verden inn i vår stue.

Internett har åpnet for en enorm mulighet til å knytte verden sammen og innhente informasjon. Dette er det media de alle fleste ungdom bruker mest. Internett er kanskje ikke den beste tingen som har skjedd alle frustrerte foreldre. Ungdommen bruker mye av dagen til å sitte forran en skjerm, og gjøre ”meningsløse ting”. Nei, internett er en glimrende mulighet der du har tilgang til det du måtte ønske. Det er både underholdning, nyheter, fakta, dataspill og muligheter for å kommunisere med sine venner, i ett. De eldre vil nok si at internett er et stykk kaos, noe de for så vidt har rett i. Skal du bruke internett må du handle kritisk. Internett har et så stort omfang og er noe de fleste har tilgang til.

Vi må heller ikke glemme mobiltelefonene som er i alles lommer. Hvis du går igjennom Karl Johan, er det nokså sikkert at over 5 av 10 har en mobiltelefon i hånda, eller ca. 9 av 10 har en mobiltelefon med seg. Den lille ”vennen” har utviklet seg fra en stor boks man før måtte drasse med seg, til en lite duppeditt med både tilgang til kamera og musikk, samt SMS og ringemuligheter, selvfølgelig.

Mediene er mange, og de har en voldsom effekt på vår omverden. Man går sjeldent ut av huset uten å vite at noen kan rekke deg på mobiltelefonen. Man drar sjeldent ut på togtur uten en iPod. Lørdagsmorgenen nytes ofte med en fersk nytrykket avis i hendene, og de mange ettermiddagene med en rolig kveld klistret foran tv-skjermen. Det går sjeldent en dag uten et kjapt streif innom internett. Hvis vi kunne sett all strålingen i dette samfunnet, ville vi omtrent sett en ny undervannsverden av bølger. Tiltross for dette er det ikke noe tegn på at det kommer til å snu, men derimot fortsetter økningen av mediabruk, særlig blant ungdom. Samfunnets mediavaner er forskjellige i de forskjellige aldersgruppene, men at vi har knyttet et sterkt bånd til media, det er helt klart.
Mari 2009