Refleksjonsnotat til “Trygg bruk”

Vi har i løpet av denne terminen jobbet med å klargjøre et 2 skoletimers langt foredrag om personvern og trygg bruk av nettet. Prosessen har gått med på å innsamle informasjon og illustrerende virkemidler til foredraget. Vi har også vært nødt til å tilpasse informasjonen og fremleggelsen av den til den målgruppa vi skulle treffe. Jeg vil si at dette kanskje var den største utfordringen, ettersom 8.klassinger faktisk har forandret seg en del siden vi selv var 8.klassinger.
Jeg føler jeg har lært mye mer om personvern, fjerning av bilder og IP-adresser(nedlastning osv) enn det jeg kanskje kunne fra før. Men trygg nettbruk var jeg i utgangspunktet nokså sikker på. Utfordringen vi stod ovenfor var å prøve å kartlegge oss i 8.klassingenes bruk av internett og hvilke punkter vi selv ville finne mest naturlig å legge vekt på under foredraget.
Dette har vært en utrolig lærerik periode, der jeg har lært mye om å disponere fagstoff, samarbeide som en gruppe om et helhetlig foredrag og ikke minst rette seg mot en bestemt målgruppe. Prosjektet ble møtt med god respons fra lærere, og fra min side vil jeg si at vi fikk like mye lærdom ut av å holde foredraget, som den lærdommen vi håper elevene tok til seg. Spennende og utrolig lærerikt å jobbe mot ett bestemt mål!

Innledning til oppgave om informasjonskløft:

I denne teksten skal jeg diskutere hvordan media er med på å skape, forsterke, og motvirke informasjonskløfter. Jeg velger å tolke uttrykket “media” som “massemedia”, en avsender-kanal med mange mottakere. Jeg vil vektlegge de tre massemediene radio, tv og internett. Er disse mediene med på å skape eller forsterke informasjonskløfter? Eller er disse informative mediene med på å utjevne og motvirke informasjonskløfter?
For å få en forståelse av hva denne oppgaven vil dreie seg om, er det viktig med en forklaring av oppgavens nøkkelord; informasjonskløft. En informasjonskløft oppstår når en populasjon eller et samfunn har ulik tilgang på informasjon. Dette gjelder når vi ser på et lite by-samfunn eller populasjonen på verdensbasis. Kan disse informasjonskløftene skape sosiale skiller? Jeg vil senere i teksten trekke frem ulike eksempler på hvor omfattende informasjonskløfter vi har mellom ulike deler av verden.
Alle er en del av informasjonskløften, og det kommer vi ikke utenom. Informasjonskløften deler verdens befolkning i to; de som har god tilgang til informasjon, og de som ikke har det. Det er skillet mellom disse to gruppene som skaper ulikheter i fordelingen av godene i samfunnet. Sosiologen Robert Merton har kommet med en påstand/teori om nettopp fordelingen av godene i samfunnet, og hvordan dette avhenger av den informasjonen du bærer på. Hans teori er basert på Matteusevangeliet 25:29, noe jeg skal komme tilbake til senere i oppgaven.
Informasjon er viktig for å følge samfunnets utvikling, samt nye normer og ordninger. Mediene er med på å gi oss underholdning, men er også en viktig kilde for informasjon. Mediene holder oss oppdaterte om hva som skjer rundt oss til en hver tid. Allikevel er det ikke alle som har like god tilgang til disse mediene og den florerende informasjonen. Vil det da si at de blir hemmet i måten å tilnærme seg samfunnet? Det sies at kunnskap er makt, men hvem bestemmer hvem som skal ha kunnskapen?

Oppsummering av 1.termin (vg3)

Første termin i 3.klasse, har som ifjor gitt oss utfordringer. De to utfordringene jeg husker best er når vi ble satt til å lage kortfilm, og da begge medieklassene skulle samarbeide om å utvikle en kommunikasjonsstrategi til ledelsen av skolen.

Før vi satte i gang med produksjonen av kortfilmen, skulle vi også skrive et blogginnlegg om en filmepoke. Jeg valgte å se nærmere på neorealismen som utviklet seg i Italia. Dette var noe jeg fant spennende, rett og slett fordi jeg fikk en større forståelse av hvor lang tid det har tatt for filmbransjen å komme dit de er idag. Neorealismen bygger opp filmen helt annerledes enn det vi gjør idag. Det var interessant å lære om hvordan samfunnet i stor grad preget filmindustrien på den tiden, og hvordan publikum reagerte på filmenes innhold.


Da vi produserte en egenkomponert kortfilm, fikk vi virkelig kjenne på hvor mye som skal tenkes grundig gjennom, og hvor lang tid det faktisk tar å lage en film med varighet på noen få minutter. Vi fikk eksperimentere med lys, lyd, kameravinkler og bildeutsnitt. Dette var noe jeg syntes var veldig lærerikt. Ikke minst var det mye mer dokumentasjon/papirarbeid som skulle til før, under og etter utviklingen av filmen, enn det jeg hadde tenkt meg. Jeg føler selv at alle i gruppa "vokste" under produksjonen av filmen. Vi ble nødt til å samarbeide og finne løsninger på det som ikke gikk som planlagt. Etter å ha jobbet med filmen, merket jeg at gruppa var mye mer fokusert på virkemidler, kameravinkler, lyd osv. da vi selv skulle bedømme de andre gruppenes kortfilmer.



Da vi skulle utforme en kommunikasjonsstrategi for ledelsen av skolen, vil jeg si at dette var en mer teoretisk del av 1.termin. Det var mye lesing og tenking for å få en forståelse av hvordan vi burde utforme denne kommunikasjonsstrategien slik at den faktisk kunne være nyttig for ledelsen. Jeg syns det var artig at vi fikk gå ut på gata og "intervjue" folk for å få en pekepinn på hva allmenheten visste om Kongsberg Videregående Skole, og hvilken oppfattning de hadde av skolens rykte.
Ettersom jeg var i Tsjekkia store deler av perioden vi jobbet med dette, ble det min oppgave å sette sammen tekst fra alle gruppene, til en selvstendig og utfyllende tekst. Det var en grei oppgave, og jeg tror selv at jeg lærte like mye av å gjøre dette, som det de andre hadde lært da de skrev det.

Jeg vil si at den 1.terminen har til tider gjort at vi ble nødt til å lære og jobbe under press (særlig da med kortfilmen som vi skulle produsere på 3 uker). Selv om det kan være slitsom, er det greit å få prøvd seg på å jobbe under press også, ettersom flere medierelaterte yrker har en intensiv arbeidshastighet. Det har vært en god del stoff å få med seg i år, men jeg føler at dratt nytte av kunnskapen i de praktiske arbeidene vi har gjort. Vi har også gjennomført "ukens foredrag" der vi ble nødt til å legge opp et eget foredrag. Det var veldig greit å få trene seg til å formidle noe forran hele klassen, med tanke på en eventuell muntlig eksamen i mediafaget.